GIP ER ET INKRETINHORMON SOM HAR FLERE ROLLE I STOFFSKIFTET, INKLUDERT BLODSUKKERREGULERING

Hva er GIP?

Glukoseavhengig insulinotropisk polypeptid (GIP) og glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) er inkretinhormoner som skilles ut under påvirkning av næringsstoffer i tarmen (2).

Begge inkretinhormonene antas å ha forskjellige roller i regulering av blodsukker, vekt og andre metabolske funksjoner (1,3-11).

GIPicon4.png

Insulinfølsomhet

Mennesker med fedme eller overvekt er ofte belastet med insulinresistens, noe som fører til redusert betacellefunksjon. Sluttresultatet er hyperglykemi, som er en kjent årsak til mikro- og makrovaskulære komplikasjoner (12-14). Forskning tyder på at GIP kan påvirke appetittrelaterte mekanismer og matinntak (5-7,9-11).

GIPicon5.png

Fettmetabolisme

Diabetes type 2 er preget av forstyrrelser i fettmetabolismen. Forstyrret regulering av lipidlagring og metabolisme i fettvev bidrar til patofysiologien av sykdommen (15,16). Prekliniske og kliniske studier tyder på at GIP forbedrer metabolismen i fettvev (9,10,15-19).

GIPicon6.png

Sentralnervesystemet

Dysregulering i områder av sentralnervesystemet som er ansvarlig for appetitt og ernæring kan føre til fedme. Den nyeste forskningen viser at GIP-reseptorer finnes i områder av sentralnervesystemet som antas å være ansvarlig for vektregulering gjennom mekanismer relatert til appetitt og matinntak (9,11).

Se video for å lære mer om rollen til GIP og GLP-1 hormoner.

GIP og GLP-1: likheter og forskjeller

GIP og GLP-1 er involvert i reguleringen av blodsukker, kroppsvekt og andre metabolske funksjoner (2, 6, 9-11, 17, 18, 20).

GIP og GLP-1: likheter og forskjeller

BS = Blodsukker

glukose

Glukose står for omtrent 1/3 av insulinfrigjøringen, mens inkretineffekten står for resten av insulinfrigjøringen.
GIP står for 2/3 av inkretineffekten.

bilde-blodsukker.png

GIP kan bidra til å regulere blodsukkernivået på to måter:

GIP øker glukoseavhengig insulinsekresjon fra betaceller og basert på prekliniske bevis, forbedrer insulinfølsomheten (2,10,17).

Se denne videoen der Dr. Juan Frias snakker om inkretineffekten

HCP-digital-oppfølging-small.png

Få digital oppfølging

Klikk her

fag-informasjonsvideo.png

Se våre videoer innen diabetes

Klikk her

Referanser

1. Bowker N, Hansford R, Burgess S, et al. Genetically Predicted Glucose-Dependent Insulinotropic Polypeptide (GIP) Levels and Cardiovascular Disease Risk Are Driven by Distinct Causal Variants in the GIPR Region. Diabetes. 2021 Nov;70(11):2706-2719.

2. Nauck MA, Meier JJ. The incretin effect in healthy individuals and those with type 2 diabetes: physiology, pathophysiology, and response to therapeutic interventions. Lancet Diabetes Endocrinol. 2016 Jun;4(6):525-36.

3. Speliotes EK, Willer CJ, Berndt SI, et.al. Association analyses of 249,796 individuals reveal 18 new loci associated with body mass index. Nat Genet. 2010 Nov;42(11):937-948.

4. Saxena R, Hivert MF, Langenberg C, et.al. Genetic variation in GIPR influences the glucose and insulin responses to an oral glucose challenge. Nat Genet. 2010 Feb;42(2):142-148.

5. NamKoong C, Kim MS, Jang BT, et. al. Central administration of GLP-1 and GIP decreases feeding in mice. Biochem Biophys Res Commun. 2017 Aug 19;490(2):247-252.

6. Zhang Q, Delessa CT, Augustin R, et.al. The glucose-dependent insulinotropic polypeptide (GIP) regulates body weight and food intake via CNS-GIPR signaling. Cell Metab. 2021 Apr 6;33(4):833-844.e5. 

7. Mroz PA, Finan B, Gelfanov V, et al. Optimized GIP analogs promote body weight lowering in mice through GIPR agonism not antagonism. Mol Metab. 2019 Feb;20:51-62.

8. Gasbjerg LS, Bergmann NC, Stensen S, et al. Evaluation of the incretin effect in humans using GIP and GLP-1 receptor antagonists. Peptides. 2020 Mar;125:170183.

9. Finan B, Müller TD, Clemmensen C, et al. Reappraisal of GIP Pharmacology for Metabolic Diseases. Trender Mol Med. 2016 May;22(5):359-376.

10. Kim SJ, Nian C, Karunakaran S, et al. GIP-overexpressing mice demonstrate reduced diet-induced obesity and steatosis, and improved glucose homeostasis. PLoS One. 2012;7(7):e40156.

11. Adriaenssens AE, Biggs EK, Darwish T, et al. Glucose-Dependent Insulinotropic Polypeptide Receptor-Expressing Cells in the Hypothalamus Regulate Food Intake. Cell Metab. 2019;30(5):987-996.e6.

12. Freeman JS. A physiologic and pharmacological basis for implementation of incretin hormones in the treatment of type 2 diabetes mellitus. Mayo Clin Proc. 2010 Dec;85(12 Suppl):S5-S14.

13. Davidson JA, Parkin CG. Is hyperglycemia a causal factor in cardiovascular disease? Does proving this relationship really matter? Yes. Diabetes Care. 2009 Nov;32 Suppl 2(Suppl 2):S331-3.

14. Kahn BB, Flier JS. Obesity and insulin resistance. J Clin Invest. 2000 Aug;106(4):473-81.

15. Gastaldelli A. Insulin resistance and reduced metabolic flexibility: cause or consequence of NAFLD? Clin Sci (Lond). 2017 Nov 6;131(22):2701-2704.

16. Jorge-Galarza E, Medina-Urrutia A, Posadas-Sánchez R, et al. Adipose tissue dysfunction increases fatty liver association with prediabetes and newly diagnosed type 2 diabetes mellitus. Diabetol Metab Syndr. 2016;8:73.

17. Mohammad S, Ramos LS, Buck J, et.al. Gastric inhibitory peptide controls adipose insulin sensitivity via activation of cAMP-response element-binding protein and p110β isoform of phosphatidylinositol 3-kinase. J Biol Chem. 2011 Dec 16;286(50):43062-70.

18. Varol C, Zvibel I, Spektor L, et al. Long-acting glucose-dependent insulinotropic polypeptide ameliorates obesity-induced adipose tissue inflammation. J Immunol. 2014 Oct 15;193(8):4002-9.

19. Asmar M, Simonsen L, Madsbad S. Glucose-dependent insulinotropic polypeptide may enhance fatty acid re-esterification in subcutaneous abdominal adipose tissue in lean humans. Diabetes. 2010 Sep;59(9):2160-3.

20. Baggio LL, Drucker DJ. Biology of incretins: GLP-1 and GIP. Gastroenterology. 2007 May;132(6):2131-57.

21. Nauck MA, Meier JJ. GIP and GLP-1: Stepsiblings Rather Than Monozygotic Twins Within the Incretin Family. Diabetes. 2019 May;68(5):897-900.

PP-TR-NO-0008 11.2023